Nordaførr - Vårvisa

Alt det du vet om e vinter'n som tappa dæ tom
Og natta som vet den har vunne.
Du har TV'n og tankan, dæ sjøl og et rom
Og liv som har levd og forsvunne.
Du vet det e været som hold dæ førr narr
Men du kjenn ingen ansikta i januar
Og du lengta mot lyset fra mørket om morran
Og fra frosten som frys fast i såran

Joda, du vet du har venna, at du har det bra
Men tengan e tøngre å bær på.
Du e ensom og hjelpelaus nordaførr da
Det e langt inn te hjerta med klær på.
Og du kunn ha gådd ut, men korhen sku du gå?
Så da håpe du heller at nå'n banka på
Ja, det vet å bit fra sæ, det landet vi lev i
Han e lang, vinter'n, men ikke evig

Førr nu e det vår her i byen, og gatan e bar
Det spire og gror i landet.
Og det gjør oss takknemlig førr det som vi har
Og vi trur på oss sjøl litegranne.
Det hende vi tell og med føle oss fri
Vi vet vi e hjemme, og her ska vi bli
Vi e sterk og kan ta ka som helst når det kommer
Vi har sola, og snart e det sommer

- Halvdan Sivertsen